I dag har vi privilegiet av å sette oss ned med Pontus Axell, en erfaren håndballentusiast og fysioterapeut, for å fordype oss i hans rike erfaring og unike innsikter. Pontus har vært dypt engasjert i håndball siden barndommen. I løpet av de siste 12 årene har han gått fra å være eliteutøver til trener og bringer med seg en solid kunnskapsbase til bordet, noe som gir innsikt i de svenske håndballens kompleksiteter og hans innovative tilnærminger for å forbedre prestasjonen innen håndball.
Pontus, kan du presentere deg selv?
Jeg er Pontus Axell, 33 år gammel, gift, far til to døtre og bosatt i Göteborg, Sverige. Siden jeg var barn, har jeg vært dypt engasjert i håndball, alltid nysgjerrig på hva som får idrettsutøvere til å prestere på sitt beste.
Jeg spilte selv på elitenivå til en alvorlig korsbåndskade tvang meg til å ta et skritt tilbake. Siden den gang har jeg tilbrakt nesten 12 år som trener på ulike nivåer, inkludert utdanning og forelesninger innen idrettsvitenskap.
Hvordan vil du beskrive svensk håndball?
Håndball er en godt kjent sport i Sverige, og interessen for våre landslag er relativt høy, noe vi kan se etter våre siste mesterskap på hjemmebane. Vårt hovedmål er alltid å opprettholde høy prestasjon og konkurrere om medaljer, men samtidig har vi også ansvaret for å holde barn og ungdom engasjert i sportaktiviteter relatert til håndball over lang tid. Siden det meste av vårt system for økonomisk støtte kommer fra regjeringen og kommersielle partnere, krever det at vi har et bredere perspektiv enn bare høy prestasjon og bare fokus på eliten. Dette skiller oss som forbund fra mange andre land innen håndballen.
Kan du beskrive arbeidet ditt og hvordan du jobber med å forbedre håndballprestasjoner?
Hva er håndball?
For å begynne med trenger vi å zoome ut og betrakte de fysiske aspektene av sporten. Vi er alle klar over at håndballspillet består av høy intensitet, anaerobe aktiviteter som akselerasjoner, decelerasjoner, hopp, endringer i retning og høyintensiv løping (> 19-24 km/t). Dette er nøkkelindikatorene for prestasjon og noe vi trenger å forbedre daglig under våre håndballtreninger.
Vårt syn på fysisk trening i håndball
For det første trenger alle trenere (håndball, fysisk trening og medisinsk personale) å ha en grundig kunnskap om hvilke fysiske stimuli håndballtrening gir oss og unngå for mye gjetting. Dette kan oppnås ved å inkludere kampaktivitetsdata (Kinexion, Catapult eller WIMU) og/eller inkludering av subjektive skjemaer om restitusjonsgrad og opplevd anstrengelse. I fremtiden tror jeg at den fysiske prestasjonstreneren trenger å ha en bedre forståelse for spillet og jobbe nærmere håndballtrenerne, heller enn bare å være noen som er rekruttert "bare for å gjøre spillerne slitne". Her trenger fysioterapeuten å ha en mer solid forståelse for statistikk. Derfor er min intensjon, som fysioterapeut, å bygge bro over kløften mellom håndball, analyse og fysisk trening og være virkelig dyktig innen hver av disse områdene.
For det andre trenger vi å skifte fokus mot hva som ligger til grunn for vår prestasjon på banen og hva håndballtrening IKKE gir oss når det gjelder fysisk belastning. Så i stedet for å kopiere sosiale medier fra "kjente kontoer" som "SER bra ut" fordi de ligner håndbevegelser, trenger vi å holde fast ved grunnleggende prinsipper og det som faktisk ligger til grunn for en spesifikk idrettslig eller håndbevegelse (for eksempel vil maksimal styrke gjennom en tradisjonell knebøy sannsynligvis forbedre hopp og gi oss mer valuta for pengene). Et annet høydepunkt innen fysisk trening for håndball er inkluderingen av flere anaerobe isolerte øvelser (for eksempel gjentatte sprinter) fordi det er hva prestasjonen på banen generelt består av. Jeg promoterer en annen synsvinkel og foreslår i stedet en omvendt tilnærming, siden den aerobe kapasiteten er avgjørende for å forbedre restitusjonsevnen og håndtere høy volum av belastning over tid (for eksempel gjentatte høyintensive handlinger under en håndballkamp). For dette formålet liker jeg å sitere Gareth Sandfords utmerkede analogi om en bankkonto relatert til hvordan vi kan forbedre kondisjonen for lagsporter. Den aerobe treningen (isolert lav- eller middelsintensiv trening) er ditt innskudd, mens den anaerobe, håndballtreningen, tar ut penger. Det er viktig å ha en jevn strøm av inntekter og utgifter for å opprettholde kvaliteten over tid (holde spillerne skadefrie og raske, effektiv restitusjonsprosess til nesten pass).
Håndballen kommer først - hva går vi glipp av?
For å oppsummere, så er poenget mitt her ikke å unngå anaerob høyintensiv trening, men heller vår intensjon, og det vi forsøker å lære gjennom vår trenerutdanning, er at dette skal skje under håndballtreningen. Med tanke på at utviklingen av aerob kapasitet er avhengig av både treningsintensitet og volum, er det avgjørende at håndballen gir en passende balanse mellom disse variablene for å oppnå optimale resultater. Derfor må vi være svært dyktige til å analysere, være kreative med ulike treningsformer og vite hvilken type stimulans hver håndballøkt gir. Dette skyldes at det har vist seg at treningsmiljøet og dets passende intensitet ikke alltid er i samsvar med kravene til kampen (Font et al 2022). Etter dette supplerer vi treningsinnholdet med aerob middels- eller lavintensiv trening som forbedrer kondisjonen for håndball, da utviklingen også er avhengig av treningsvolum. Individualisering og programmering kan gjøres ved å ta hensyn til den anaerobe hastighetsreserven gjennom en Excel-fil der både maksimal aerob hastighet (hastighet ved Vo2max) og maksimal sprintehastighet registreres (Sandford et al. 2021).
Hva med håndballens fremtid?
Tilgangen til statistikk har økt de siste årene, og nå kan du få tilgang til nesten alt, noe som kan skape problemer med valg av spesifikke nøkkeltall for hvert lag. Alt i fremtiden vil handle om hvordan personalet håndterer statistikken og effektivt utnytter den i daglig trening og kampspill. Derfor tror jeg at fysioterapeuten må jobbe nærmere håndballtrenerne og være dyktig nok til å delta i analysen av statistikk og kampaktivitetsdata.
Jeg vil si at det er grunn til å tro at spillet går raskere, men det er mer sannsynlig at lagene er dyktigere til å endre tempoet fra langsomt til veldig raskt (data fra Kinexion, Catapult, WIMU). Jeg personlig tror at dette er en konsekvens av at lagene bruker en spesifikk taktikk (for eksempel 7 mot 6) som tenderer til å redusere hastigheten og antallet nærkamper. Dette er en bevisst handling fordi målet er å redusere den totale belastningen på spillerne under et noen ganger hektisk kampprogram (9 kamper på 18-20 dager, EM eller VM) og tilpasse tempoet til en passende nivå av lagets evne til å ta riktige beslutninger og generelle håndballferdigheter. Denne trenden er noe vi kan merke oss etter en utmerket oppsummering av de siste EM hvor antall mål øker samtidig som tiden for ballbesittelse i angrep reduseres (@handballytics, X/Twitter av Julian Rux).
Her er også standardavviket for lengden på ballbesittelse i angrep siden EM 2016 (@handballytics).
2016: 4.0067
2018: 5.2920
2020: 4.1103
2022: 4.4352
2024: 5.0839
Så min idé om at de raskere er raskere og de tregere er tregere, ser ut til å stemme, selv om Euro 2018 ikke kan forklares i dette tilfellet.
Lignende trender har de siste årene blitt observert i håndballens øverste divisjon for menn, "Handball League" (HBL), der effektiviteten i skudd på mål også øker fra sesong til sesong.
Gjennomsnittlig antall angrep per lag og kamp (HBL) (Tilpasset fra Jilséns systemer).
Gjennomsnittlig effektivitet for spillbilder i HBL (tilpasset fra Jilséns systemer).
Spillmål per lag i gjennomsnitt per kamp og i gjennomsnitt per angrep i HBL (Tilpasset fra Jilséns systemer).
For å oppsummere håndballens fremtid:
Effektiviteten øker
Ballbesittelse eller tid i angrep reduseres
Antall mål øker
Samtidig kan vi gjennom kampanalyse legge merke til at spillet har større svingninger med mer markerte skift i tempo. Eller, tydeligere sagt, de sakte går virkelig sakte og de raske går virkelig fort.
Kanskje fordi lagene innser at de ikke kan spille i full fart hele kamper, europeiske turneringer eller mesterskap for å spare visse spillere eller laget. Her må du også tenke på at under mesterskap kan vi spille mer enn 9 kamper på 18–20 dager. Dette kan også være en effekt av spesifikke taktiske disposisjoner (for eksempel 7 mot 6). Det bør også legges til at flere lag nå er av høyere kvalitet og ferdighet (iallfall under Europamesterskapene). Dette innebærer at det er flere kamper som tvinger lagene til å finne taktiske strategier for å få spillerne til å klare å spille hele turneringer.
Til syvende og sist betyr dette at de fysiske kravene sannsynligvis vil fortsette å øke, og behovet for en fysioterapeut med helhetlig forståelse vil bli enda viktigere. Dette skyldes at riktig grunntrening vil være nødvendig i yngre aldre, og på elitnivå vil behovet for individualisering være avgjørende.
Hvor kan folk nå deg?
Om du vil komme i kontakt, diskutere håndball generelt eller har ytterligere spørsmål, er jeg mer enn glad for å prate. For øyeblikket søker jeg aktivt etter min neste profesjonelle mulighet for sesongen 2024/2025, ivrig etter å bidra med mine ferdigheter og erfaring til et nytt lag. La oss koble oss sammen og utforske potensielle samarbeid. Nedenfor finner du mine kontaktinformasjon, og du kan også finne meg på LinkedIn, Instagram eller X.
Pontus Axell
Treningstrener og treningsveileder
Det svenske håndballforbundet
+46735729372
Avslutningsvis skiner Pontus Axells expertis och passion för handboll tydligt igenom, og gir verdifulle innsikter om sportens dynamikk og fremtidige retning. Hans reise fra spiller til trener illustrerer et engasjement for toppkompetanse og innovasjon innen prestasjonsforbedring. Vi takker Pontus for at han delte sitt uvurderlige perspektiv, og ser frem til å være vitne til den fortsatte innflytelsen av hans arbeid innen håndballverdenen.